ANALYSE AV FILMEN DIRTY DANCING

Dirty Dancing er en film fra 1987, skrevet av Eleanor Bergstein og regissert av Emile Ardolino. Det er en typisk ungdomsfilm og går innenfor sjangeren romantisk drama. Handlingen utspiller seg på 60-tallet, og det er klasseskillet mellom overklassen i Amerika med velstående familier og tette bånd, mot folk i en friere kultur uten noen spesiell tilhørighet som danner grunnmuren i filmen. Hovedrollen i filmen er den uskyldige og familiekjære jenta Baby(Frances). Faren er den beste mannen Baby vet om, og hun kan ikke skjønne hvordan hun skal finne noen som er så fantastisk som han.

Det er sommeren 1963, og familien Houseman, som består av faren Jake, moren Marge og søsteren Lisa, er på vei på sommercamp på Kellermans’s, et hotell i fjellene. Faren til Baby er lege og kjenner hotelleieren, Max, gjennom det. De blir derfor tatt i mot som æresgjester og blir behandlet veldig bra. Foreldrene til Baby forventer at hun skal gjøre de rette valgene og bli kjent med likesinnede på hotellet. Neil, det snusfornuftige barnebarnet til eieren viser interesse til Baby og de blir gående en del sammen, men hun er ikke interessert i han og faller i stedet for en av danserne på hotellet, Johnny. Han er av en annen klasse en Baby, og bor på den ”mørke” siden av hotellet hvor det er sensuell dans til latinamerikanske rytmer og ansvarsløs livsglede som står i sentrum. Dansepartneren til Johnny, Penny, er gravid med Robbie, en av de ansatte på hotellet, men ønsker ikke barnet og vil ta abort. Aborten koster mye penger, og Penny og vennene hennes har ikke råd til å betale dette selv. Baby går til faren og spør om pengene, uten å si hva de er til. Hun syns det er vanskelig å lyve for han, men hun føler ikke hun har noen andre valg i denne situasjonen. Hun får pengene og gir dem til Penny. Legen som skal utføre aborten er kun på hotellet en dag, og det er samme dag som Johnny og Penny egentlig skal opptre på et annet hotell, The Sheldrakes. I mot Johnnys ønsker blir det så Baby stepper inn for Penny, og han lærer henne å danse uten at foreldrene vet noe om det. Noen dager senere er kvelden der og de opptrer. Når de kommer tilbake fra opptredenen har legen vært der, og Penny er helt ute av seg. Legen hadde brukt skittent utstyr og var ingen ordentlig doktor. Uten å si i fra løper Baby og henter faren, som ikke blir særlig begeistret når han finner ut hva Baby har drevet med. Han hjelper Penny, og tar skuffet med seg Baby tilbake. Gjennom denne situasjonen kommer Baby inn i ”gjengen” og blir godt kjent med Johnny og hans venner. Hun står nå i midten mellom foreldrene og deres A4 verden, og Johnny og de andres liv. Hun må velge mellom å såre foreldrene eller å gi opp kjærligheten hun har for Johnny.

Johnny får også følelser for Baby, og det utvikler seg etter hvert en romanse mellom disse to, men hun kan ikke fortelle foreldrene om det. De treffes i smug og danser. Når hotelleieren får høre om dette og falske anklager dukker opp mot Johnny får han sparken, og han får beskjed om at han ikke får danse den årlige avsluttende dansen. Han tar forvell med Baby og drar i stillhet. På den avsluttende kvelden kommer Johnny allikevel tilbake. Han tar med seg Baby opp på scenen, og sier i mikrofonen at han alltid pleier å danse den avsluttende dansen, og at i år skal ikke være noe unntak. De setter på musikken og danser en fantastisk sistedans. Etter dansen treffer de på faren til Baby, og han beklager seg og sier han tok feil av Johnny. Filmen har en lykkelig slutt, og det siste vi ser er Johnny som kysser Baby og løfter henne høyt opp i lufta.


Åpningsscenen i filmen er i en bil med hovedpersonen Baby, og hennes familie. Baby er jeg-personen og snakker i preteritum med fortellerstemme som gir oss informasjon om når dette foregår, hva familien skal, hva hun ønsker seg senere og hva hun har planer om til høsten. ”That was the summer of 1963, when everybody called me Baby. That was the summer we went to Kellerman`s”. Baby holder rundt faren sin og forteller at han er den beste personen hun vet om. Det gjør så vi skjønner at det er sterke bånd i familien og at de er veldig glade i hverandre. Åpningsscenen gir oss også et inntrykk av en lett og lystig film, med lyse og klare farger og en munter musikk som gjør oss glad. Den har alt nå slått an en tone som gjør at vi kan danne oss et bilde av hva som er hovedtema i filmen. Det er sommer og sol og en god stemning. (Alt dette får oss til å ville fortsette å se filmen.)

Dirty Dancing følger det klassiske mønsteret i oppbygging av film. Det er ingen utpregede spenningstopper, men under hele filmen er det forskjellige ting som skaper spenning og fremgang i den. Det at Baby treffer Johnny i smug skaper litt ”intensitet” i filmen, og vi går nesten bare og venter på når foreldrene skal oppdage dem. Klimakset i filmen når konflikten blir løst, kommer ikke før i siste scene. Faren finner ut at han har tatt feil, og konflikten mellom han og Johnny løses. En annen situasjon som kan sees på som en spennigstopp, er under aborten til Penny. Det er mye dramatikk og spenning. I denne ene scenen er det mange forhold og følelser i sving. Babys følelser for Johnny, forholdet mellom Baby og faren, forholdet mellom Johnny og Penny og situasjonen mellom faren til Baby og Johnny.

Det er ingen forteller i filmen, hele handlingen foregår og tydes gjennom direkte tale. Det er kun den i første scenen i filmen det er brukt en forteller. Da er Baby en jeg-forteller og snakker i preteritum.

Kameravinkelen er i normalperspektiv gjennom nesten hele filmen, men det er også innslag av både fugle- og froskeperspektiv. Spesielt når det danses brukes fugle- og froskeperspektv, enten for å få frem hvordan stegene er(froskeperspektiv) eller for å få et oversiktsbilde over dansegulvet(fulgeperspektiv).

Filmen er filmet med et subjektivt kamera. Det følger hele tiden hovedpersonen som er Baby, på det hun gjør og ser. Hun er alltid til stede der kameraet er og der handlingen foregår. Det er for det meste brukt totale bilder, men det er også brukt halvnære og halvtotale.

Lyset i filmen er som regel lyst. Det er sol og varmt og vi får en følelse av glede. Episodene hvor det er mer alvorlige ting som foregår er lagt til kvelden når det er mørkt. Det gjør med ett så det blir mer spenning i scenene. Når det skjer ”ulovlige” ting, som at Baby går opp til der de ansatte danser hvor hun egentlig ikke har adgang, er det også mørkt og det skaper litt spenning.

Det er både brukt reallyd og effektlyd i filmen. Lydene følger altså det som skjer på skjermen, både når personene snakker og når bestemte ting skjer. Effektlyden som er brukt kommer gjennom musikk som er i bakgrunnen gir oss et inntrykk av hvordan stemningen er og kanskje hva som skal skje. Det er ikke brukt noen direkte effektlyd som påpeker at nå er det noe skummelt som skal skje. Dette kommer mer gjennom musikken som sagt. Det er musikk gjennom hele filmen, og dette skaper en viss stemning i filmen. Sangen ”I’ve had the time of my life” er brukt som et lite virkemiddel. Den trekker en trå gjennom hele filmen og setter ting i sammenheng. I begynnelsen spilles den når Baby er ute og går, underveis spilles den når hun og Johnny er ute og danser, og den avsluttende dansen går til denne sangen.

Filmen Dirty Dancing viser livet på 60-tallet og klasseskillet mellom de rike og de fattige. Den kan være et budskap om at kjærlighet overgår alle hindringer og skiller. Den viser også at forhåndsdømming av folk ikke alltid stemmer eller lønner seg. Filmen kan også være et budskap om at det å hjelpe folk i nød alltid skal komme i første rekke, selv om det er store skiller mellom folkegruppene og store fordommer.